Usaklig kritikk av barnevernsrapport

LO-advokaten publiserte i Agenda Magasin 15. mai en kraftig kritikk av den såkalte Samnanger-rapporten, som er utarbeidet av oss etter vår gransking for Samnanger kommune av tre omstridte barnevernssaker.  Helles innlegg, som er skrevet på oppdrag fra de barnevernansattes fagforening FO, oppfatter vi imidlertid verken som saklig eller konstruktivt. I tillegg mangler kritikken noe helt avgjørende, nemlig barne-perspektivet.om

 

«Utbretting av personopplysninger»

Helle hevder at rapporten «bretter ut dei mest sensitive personopplysningar». Vårt mandat som granskere har vært at det «skal sjåast på om kommunen si handtering/fremgangsmåte i sakene har vore i samsvar med gjeldande reglar, normer og verdiar». Vi ble bedt om å snu alle steiner, og være så tydelige som vi fant grunn til.

Rapporten ville hatt liten verdi om den bare i generelle vendinger skulle omtalt kritikkverdige forhold

Rapporten ville hatt liten verdi om den bare i generelle vendinger skulle omtalt kritikkverdige forhold. Faktiske forhold må beskrives grundig og konkret før de drøftes og vurderes i lys av lovgivningen. Det forundrer oss at Helle som advokat og tidligere dommer ikke forstår at det er en naturlig og nødvendig metode i denne typen arbeid. Hadde vi i rapporten kun konkludert uten å redegjøre for sakene, ville det virkelig vært grunn til å kritisere oss.

De personopplysningene som finnes i rapporten er gjengitt etter samtykke fra de opplysningene gjelder, samt at taushetsplikten var opphevet for de nåværende og tidligere offentlig ansatte vi hadde samtaler med i granskingen.

I tillegg til samtykket er personene som omtales anonymisert. Helle hevder at «mange av dei som bur i Samnanger-området vil likevel lett kunne lese seg til kven dei ulike opplysningane gjeld».  Det har hun nok rett i, men hvilken vekt har det? Virkeligheten er at alle som bryr seg i Samnanger kjenner disse sakene fra før. Hvordan skulle en meningsfylt granskningsrapport ha sett ut om alt som sto der skulle fremstå ugjenkjennelig i en liten kommune som har vært hjemsøkt av de samme sakene i årevis? Hvordan skulle vi kunnet beskrive hvordan ett av barna i praksis er blitt ødelagt av offentlig omsorg uten å være konkret?

Virkeligheten er at alle som bryr seg i Samnanger kjenner disse sakene fra før

Når det gjelder offentliggjøring av rapporten, er dette vedtatt av Samnanger kommunestyre. Vi er enige i offentliggjøringen, men det fremstår underlig å bruke publisering på internett som et argument mot rapportens innhold og oppbygging.

Det er ellers oppsiktsvekkende at fylkesmannen i Vestland forsøkte å stanse offentliggjøringen, så vidt vi forstår etter initiativ fra Barne- familie -og ungdomsdirektoratet (Bufdir).  Som kjent falt fylkesmannens fremstøt sammen som et korthus etter noen dagers nærmere vurdering. Rapporten forblir offentlig.  I den forbindelse er det grunn til å minne om at taushetsplikt og manglende offentliggjøring ikke har som formål å verne de ansatte i forvaltningen, men dem som personopplysningene direkte berører. Et samtykke fra disse om offentliggjøring trumfer dermed barnevernansattes ønske om å bli vernet gjennom hemmelighold.

 

«Kvalitative mangler»

«Rapporten har store kvalitative manglar», fastslår Helle videre. Hun henviser til «metodikk og språkføring som til dels framstår som spekulativ og insinuerande».

Kvalitative mangler? Vi har nøye gjennomgått dokumenter på flere tusen sider, vi har snakket med alle berørte foreldre og barn, vi har hatt samtaler med nåværende og tidligere barnevernansatte samt fosterforeldre og lærere. På dette grunnlaget har vi usminket presentert og sammenholdt de fakta vi har funnet, for så å drøfte disse opp mot «reglar, normer og verdiar», som det står i mandatet. Deretter har vi trukket våre konklusjoner.

Vi legger til grunn at advokat Helle ikke kjenner sakene slik vi gjør etter et svært omfattende arbeid. Likevel påstår hun at rapporten er kvalitativt dårlig. For seriøse granskere er det en alvorlig beskyldning, som hun bare begrunner med omtale av en enkeltepisode i en av sakene.

Det er en kjensgjerning at funnene i vår gransking føyer seg inn i et mønster av tilsvarende negative funn fra andre undersøkelser av barnevernets arbeid

Som advokat på oppdrag for de barnevernansattes fagforening seiler Helle selvsagt ikke under noe nøytralt flagg. Og selvsagt må hun kunne utfordre rapportens innhold og konklusjoner hvis de ikke passer hennes oppdragsgiver. Men det er lite overbevisende å påstå at rapporten er kvalitativ dårlig på et så sviktende grunnlag som det hun presenterer.

Det er for øvrig en kjensgjerning at funnene i vår gransking føyer seg inn i et mønster av tilsvarende negative funn fra andre undersøkelser av barnevernets arbeid. I stedet for å gå i skyttergravene burde FO og barnevernansatte generelt derfor ta dette til seg i læringsøyemed, til beste for de barn og familier barnevernet skal hjelpe.

 

Bruk av lovregler

Så fremhever Helle at det er et problem at rapporten «stadig brukar lovreglar som ikkje galdt på det aktuelle tidspunktet». Det er nesten den mest selsomme delen av kritikken, og igjen lurer vi på om LO-advokaten har lest rapporten.

For akkurat dette presiseres i rapporten, der det bl.a. påpekes at det etter de granskede hendelsene er kommet nye lovregler, men at det er et gjennomgående trekk at nyere lovgivning «langt på vei lovfester krav til barnevernet som snarere representerer en tydeliggjøring av god praksis enn en endret rettstilstand». Mandatet var å vurdere sakene opp mot både lovgivning på det aktuelle tidspunktet og god barnevernpraksis. Vi har gjort begge deler, og har tydelig gjort oppmerksom på når nyere lovgivning som bekrefter god praksis refereres til i en slik sammenheng.

Muligens burde dette vært nevnt i rapporten

Advokat Helle problematiserer også en av granskernes (Andersland) habilitet, ettersom han er tidligere fylkesnemndleder og regiondirektør i Bufetat. Muligens burde dette vært nevnt i rapporten. Imidlertid har Andersland tidligere ikke hatt befatning med noen av de aktuelle sakene, hvilket har vært tydelig opplyst under hele prosessen.  Hadde granskingens konklusjoner gått i favør av barnevernsystemet, kunne det likevel  vært naturlig å stille spørsmål ved hans upartiskhet. Når rapporten i stedet inneholder flengende kritikk av systemet, blir Helles anførsel irrelevant og underlig. Vi kan ikke se noen annen hensikt bak denne anførselen enn at Helle og hennes klient ønsker å bruke ethvert mulige argument for å svekke rapportens troverdighet.

 

«Barneverntenesta har ansvaret for alle feil»

Advokat Helle angriper oss også fordi vi «synest ellers å tilskrive barneverntenesta i Samnanger ansvaret for alle feil dei meiner å finne». Igjen undres vi over om advokaten kan ha lest rapporten. Som granskere med oppdrag fra et kommunestyre, forholder vi oss selvsagt til mandatet: Nemlig å vurdere kommunens håndtering/fremgangsmåte. En vurdering av andre instansers håndtering lå utenfor mandatet. Vi ser FOs behov for deling av skyld og ansvarspulverisering, men det var altså ikke vårt mandat.

Vi ser FOs behov for deling av skyld og ansvarspulverisering, men det var altså ikke vårt mandat

Likevel er det naturlig flere steder i rapporten å påpeke de følgefeil barneverntjenestens mangelfulle og kritikkverdige arbeid fikk. De er dessverre ikke enestående. Vi adresserer dette direkte i rapporten: «Fylkesnemnda og domstolene baserer seg generelt på den informasjonen som fremlegges av partene. Mangelen på skriftlighet og dokumentasjon innebærer derfor en risiko for følgefeil, i den forstand at saken behandles på grunnlag av mangelfulle eller feilaktige opplysninger. Dette er en betydelig rettssikkerhetsutfordring for de berørte familier». Advokat Helles kritikk tyder på at også denne delen av rapporten har unngått hennes oppmerksomhet.

 

Hvor er FOs barneperspektiv?

Til slutt må vi få undre oss over enda et forhold: Hvor er barneperspektivet i den kronikken advokat Herdis Helle har skrevet på oppdrag for de barnevernansattes fagforening?

Innlegget føyer seg dessverre også inn i et mønster vi kjenner fra den fagforeningen hun representerer, der «angrep er det beste forsvar» synes å være strategien når barnevernet kritiseres. Dette gjør etter vår mening verken systemet eller dets omdømme bedre, og innlegget speiler et reaksjonsmønster som står langt unna barnets beste-perspektivet.

Dette gjør etter vår mening verken systemet eller dets omdømme bedre

Noen av barna i disse sakene har etter hvert stått frem. Det kan knapt herske tvil om at det rapporten beskriver sammenfaller med deres oppfatninger om svært belastende opplevelser. Likevel mener Helle at det «er vanskeleg å feste lit» til flere av konklusjonene i rapporten.

Etter vår oppfatning er det snarere grunn til å stille spørsmålstegn ved advokat Helles formål med sin kronikk. Her synes hensynet til FOs medlemmer viktigere enn hensynet til de barna som barnevernet har påført unødvendige lidelser.